Arkivdag på Vest-Telemark Museum i Eidsborg

26. november arrangerer Vest-Telemark Museum «Arkivdagen» for fyrst gong. Denne kvelden ynskjer me å vise kva som finst i arkivet ved museet. Me serverer kaffe med noko attåt til alle som kjem innom. 

 

Program

18.00: Dokumentarven i Vest-Telemark

 Då den nye driftsbygningen ved Vest-Telemark Museum i Eidsborg stod ferdig i 2012, inneheldt den plass for opptil 3000 hyllemeter arkiv. Museet har sidan etablert seg som hovudaktøren for privatarkivarbeidet i Vest-Telemark, m.a. gjennom samarbeidet i Telemarksarkivet. Dag Rorgemoen fortel om privatarkivsatsinga i Vest-Telemark og krydrar med smakebitar frå ein gamal obduksjonsprotokoll frå arkivet.

18:30  Nord-Europas største: 1956-1987

1 2009 overtok Vest-Telemark Museum over 4800 foto som viste glimt frå den store kraftutbygginga som skjedde i regionen på 1950-talet. Fotografen, Jostein Granlid,  hadde fengje oppdraget med å dokumentere arbeidet. Gjerninga strakk seg heldigvis lengre enn maskiner og stillas. Alle fotografia er tilgjengelege i eiga mappe på «Digitalt Museum» (www.digitaltmuseum.no), men mange av motiva er enno ikkje identifisert. Tor Strømme, som sjølv var med på krafteventyret, syner eit utval foto frå utbygginga, og fortel om storarbeidet som endra heile Vest-Telemark.

19:00  «Fogden drak sig fuld og prostituerede sig»

I romjola 1808 sette Ole Blom seg ned, og skreiv sin eigen sjølvbiografi der han avslutta med desse orda: «Jeg levede Vel til Aarets Udgang og begyndte med 1ste Januar 1809 at holde efterstaaende Dagbog hvortil haves idag.» Blom skreiv dagbok fram til 1846, då han døydde. Han la bak seg ei karriere som skipper, jordbrukar, sagbruksførar, elveinspektør, forlikskommissær, stortingsmann og ordførar. 

I 2014 mottok Vest-Telemark Museum tre dagbøker som tidlegare ikkje hadde vore studert. Prosjektet med å setje saman alt materialet, og å publisere dette som ei kronologisk kjeldeskrift, er no i sluttspurten. Johannes Skarprud frå Kviteseid Historielag fortel om Ole Blom sitt liv og virke.

20.00: Slutt

Fri inngang.

Per Ormestøyl 20/11/2015

Arkivdagen 2015: Foredrag om Milorgs Sentralledelse og kommunistene

Lørdag 14. november inviterer NIA og Telemarksarkivet til foredrag av Arkivar Frode Færøy fra Hjemmefrontmuseet om forholdet mellom Milorg og den kommunistiske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.

Frode Færøy er 1. amanuensis ved Norges Hjemmefrontmuseum. Han er fra Notodden, så han er nok et kjent fjes for mange i distriktet. 

Han forsvarte sin doktorgradsavhandling i mars i år, der nettopp forholdet mellom hjemmefronten og kommunistene var tema. Både hans tilknytning til Notodden og det at han arbeider som arkivar ved hjemmefrontmuseet, gjør at han er rett mann til å markere arkivdagen akkurat her. Dessuten har han et spennende tema å snakke om, og hendelsene under krigen slutter aldri å fascinere. 

Foredraget på Telemarksgalleriet har tittelen: «Milorgs sentralledelse og forholdet til den kommunistiske motstandsbevegelsen». 

Velkommen!

Sted: Telemarksgalleriet Lysbuen, Notodden, 2. etasje

Tid: Lørdag 14. november kl. 14.00

 

Arkivdagen 2015: Utstillingen om Tov Reisjå åpnes i Sauland

Tirsdag 10. november kl 18:30 åpnes utstillingen om Tov Reisjå  i Sauland. Dette er kvelden andre arrangement og del av Arkivdagen i Telemark. 

Tov Reisjå (1865 - 1937) var folkeminnesamleren fra Hjartdal som var født i Tuddal og arbeidet som lærer i Hjartdalsbygda. Han brukte all ledig tid på å samle inn materiale med tanke på å skrive ei bygdesoge for Hjartdal. Denne ble aldri fullført, men materialet som han samlet inn har blitt oppbevart i Hjartdal kommunes lokale. Noe av det har blitt brukt i forbindelse med seinere bygdesoge for Hjartdal, og Ivar Dahl har skrevet ei bok der han bruker mye av dette materialet. 

Det har imidlertid vært uordnet og ikke så lett tilgjengelig. Derfor tok Hjartdal Historielag initiativ for å få ordnet og oppbevart materialet på en bedre måte. Hjartdalbanken og Hjartdal kommune har gitt økonomisk støtte til dette bevaringsprosjektet, som er gjennomført ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA). 

Registeret over materialet er tilgjengelig på «Arkivportalen», og selve materialet er tilgjengelig på NIAs lesesal for interesserte brukere. Ferdigstillelsen av prosjektet markeres med en liten utstilling om Tov Reisjå og arbeidet hans. Tov Reisjå var tidlig ute med å skaffe seg fotoapparat, og en del av bildene hans er også med. Utstillingen vil være tilgjengelig i Hjartdalbankens lokale i Sauland fra 10. november og fram til nyttår. 

Sted: Hjartdalbanken i Sauland

Tid: Utstillingen åpnes tirsdag 10. november kl. 18.30.

Arkivdagen 2015: Telemark museums Jorunn Fure utforsker prost Seips arkiv

Bildet: T.v. Seip, t.h. Einar Østvedt (c)Telemark museum

 På tirsdag 10. november kl 18:00 begynner arrangementene til Arkivdagen i Telemark. Åpningen er i regi av Telemark museum der Jorunn Sem Fure skal holde foredraget Brev fra en stall. Materialet man blir kjent er fra prost Seips arkiv; les mer om ham her.
 
Henrik Aubert Seip ble født i Hobøl i Østfold i 1880, som sønn av kapellan Jens Arup Seip og Marie Fredrikke Aubert. Senere flyttet familien til Åseral hvor Henrik vokste opp. Etter å ha tatt teologisk embetseksamen i 1904, virket Seip som lærer, først i Oslo og senere ved Hambros høyere skole i Bergen. I 1906 giftet han seg med sin femmenning Hanna Fredrikke Dietrichson (Hanken). De fikk fire barn.


Fra 1916 var Seip sogneprest til Veøy i Møre og Romsdal.  Fra 1929 var han prest, senere prost, i Skien, hvor han virket til han gikk av med pensjon i 1950, 70 år gammel. Hans skriftlige produksjon er meget stor og omfatter artikler, en lærebok, prekensamlinger og omfattende korrespondanse.

Seip har skrevet en lang rekke tidsskriftsartikler, avisartikler og en lærebok i kirkehistorie for middelskolen. Han utgav prekensamlingene "Kirken den er et gammelt hus"(1942), "Tyd tidens tegn" (1943) og "Øyeblikket og evigheten" (1967). To ganger ble han bedt om å la seg stille til valg som stortingsrepresentant, men han nektet da han ikke ville binde seg til et parti. Han ble derimot medlem av det midlertidige bystyre i Skien etter frigjøringen i 1945.

Flere opplysninger om Henrik A. Seip er tilgjengelig her: "Forsker på motstand og forkynnelse i prekener."

kt 05.11.2015

Nyhet! Utstillingen Telemarks Dokumentarv vises nå på Vemork

Telemarksarkivets vandreutstilling vises på Vemork fram til 10. november så nå er det mulig å se selv Svarteboka etter Hydro .


Utstillingen Telemarks Dokumentarv har tidligere blitt vist i fem hektiske timer da Telemarksarkivet ble lansert i Bø den 1. september og het da Popuputstillingen. Fort opp og fort ned. Nå gjenfødes den som en vandreutstilling og kan først sees på Vemork, før den til Arkivdagen åpner ved Vest-Telemark museum på Eidsborg den 14. november.
 
Bildet: Arkivar Kjetil H Djuve presenterer  
utstillingen.(c)NIA; Fotograf: Ingelinn Kårvand

 Svarteboka etter Hydro på Rjukan, fra 1911, er sammen med et dokument fra Telemark museums Aal-arkiv, representanter for Norges Dokumentarv i utstillingen. Dette er arkivmateriale som er gitt spesiell status for å understreke  de store verdiene som ligger i samfunnets arkiver.
  
Det er det brede perspektivet og hele Telemark som bidrar til utstillingen, da både fylkets tre museer og Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark har bidratt. I tillegg peker utstillingen på ressursene som ligger på Telemarkskilder.no, som er Høgskolebiblioteket i Telemarks online kildested.

Sammen med andre dokumenter, nettinnhold og en egenprodusert tv-reportasje gir utstillingen biter av den bredden av arkivene som museene i Telemarksarkivet utvikler og forvalter på vegne av hele Telemark.

Smågodt fra Tuddal: Anleggstid på Rjukan, slik Tov Reisjå opplevde den

Tov Reisjå (1865 - 1938) var fra Tuddal og arbeidet som lærer i Hjartdal. Han brukte mye tid på å samle folkeminner og stoff om gårder og slekter i kommunen med tanke på å skrive ei bygdesoge. 

"Her er nu langt andre forhold siden der blev saa mange anlæg paa Rjukan. Der er lagt ledning mellom Rjukan og Oslo. Kraftledningen er lagt gjennem Gausdalen, vestom Bjaarvatnet, forbi Rinde og Sønderland til Gransherad og videre til Kongsberg. Mens arbeidet stod paa blev der bygget transportvei over fjeldet, saa nu kan man kjøre med slæde fra Tuddal til Vaaer i Tinn. Det kom motorbaater i Gausdalen, og man kjørte master og traad paa sneføre. I alle fald ligger der nu en masse byfolk - fra Rjukan og Notodden. Mange av arbeiderne paa Rjukan har leiet sig hus eller bygget sig hytter i nærheten av Rjukan. Men det er nu helst helgetiden og ferier man benytter til slike fjeldturer. Bønderne har leiet bort mange av sine fjeldstrækninger til byfolk, og det er noget av et eventyr med de radioapparater som nylig er sat ind i fjeldstuerne."

Arkivet etter Tov Reisjå er nylig ordnet og blitt del av samlingen på Norsk industriarbeidermuseum og ligger bevart på Vemork, med arkivnummer A-1184. Registeret er tilgjengelig på arkivportalen.