Smågodt fra arkivet: Skal det være ei snelle med tangtråd?

Alle har hørt om tanntråd, men er det noen som har hørt om tangtråd?

Under krigen var det lite av alt og oppfinnsomheten var stor. I norsk tekstilindustri ble det arbeidet med muligheten for å lage tråd av tang, såkalt "kunsttekstil på alginatbasis". Det var snakk om å danne et eget selskap for utvikling av dette produktet, men det er ikke godt å si hvor langt de kom i arbeidet.

En konfidensiell rapport - hentet fra Tele Silkeveris arkiv - om de praktiske og tekniske sidene ved produksjonen, forteller at tangen var tenkt lagt i en oppløsning som skulle stå og svelle til en gele som så kunne spinnes som annen viskose. Tråden skulle få høy slitestyrke og tilstrekkelig elastisitet, står det i rapporten, men den hadde en svakhet: den tålte ikke vann! Sterk svelling oppsto i løpet av en 1/2 time og tråden mistet slitestyrken. "Denne ulempe ser jeg ikke botemidler for," skriver rapportforfatteren. Opplagt en ulempe, særlig til klær.... Kanskje denne svakheten satte en stopper for hele eksperimentet? Noen som kjenner tangtrådens skjebne?

Et lite utdrag fra rapporten:

Smågodt fra arkivet: Hvem er EDB?

Fra arkivet etter Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), bedriftsgruppen i Porsgrunn, henter vi et lite tidsbilde. 

Brevet som de i 1965 sendte til bedriften forteller oss at de var tidlig ute - eller "framoverlente" som det heter nå for tiden. De foreslo nemlig at Norsk Hydro måtte satse på etterutdanning for ingenører som ville lære seg dette nye som de følte var på full fart inn i arbeidslivet, men som ikke hadde vært del av deres utdanning. De skriver blant annet: 

"Vi ingenører merker i stigende grad hvordan bokstavene EDB trenger seg innpå oss. Det bekymrer oss derfor at vi kjenner lite til
- hvem EDB er
- hva EDB kan og
- hvordan EDB gjør det
Innen fagkretser hevdes at med den tiltagende tendens til automasjon i produksjonslivet, sammen med den stadig økende forskning, vil rutiner og programmer satt i system ved hjelp av EDB, bli mer og mer aktuelle også på vårt plan."

Aktuelt ble det, det er sikkert og visst!

Smågodt med julehilsen

Smågodt fra arkivene og Telemarksarkivet ønsker god jul og godt nytt år med et nostalgisk julekort fra den gang det var snø om vinteren. 

Dette kortet i blått og gull sendte Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund til sine forbindelser i 1958. Tømmerhytta og skigarden danner en fin ramme om skiløperen som lager sitt eget spor i uberørt snø, på veg mot 1959. Hva ville det nye året bringe?

Julekortet er hentet fra arkivet til Rjukan Arbeiderforening. Dette arkivet blir nå ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum, etter en ny tilvekst i 2014.

Smågodt fra Hydro på Herøya: Fabrikksirenens slutt

Før folk flest hadde klokke i hjemmet og ur på armen, var det fabrikksirenen som varslet når arbeidsdagen og spisepausen begynte og sluttet på de store arbeidsplassene.

Selv om armbåndsur ble vanlige, ble også fabrikksirenen en vane. Dette notatet fra Porsgrunn Fabrikker fra 1973 forteller at spørsmålet om avvikling av ordningen med fabrikksirene ble tatt opp ved avdelingene og med organisasjonene. Det var enstemmig stemning for avviklingen.


Tida må ha vært overmoden for dette i 1973.

Smågodt fra Rjukan i 1948: Kjøttmiddag er vanskelig!

Under krigen var det svært lite kjøtt å få tak i, og mangelen vedvarte i flere år etterpå. I juni 1948 skrev Rjukan Arbeiderforening et brev til ordføreren i Tinn kommune om matsituasjonen på stedet. 

De ønsket bedre forsyning av kjøtt og fisk, og skrev blant annet: "Slik som det har vært den siste tid har skikkelig middagsmat vært umulig å oppdrive. I et fiskerikt land som vårt må det kunne la seg ordne å få en mer tilfredstillende tilgang av fisk. Kjøtt er det selvfølgelig mindre av - men vi synes nok - at en og annen gang måtte også vi på Rjukan kunne få en kjøttmiddag. Når nå turisttrafikken setter inn for alvor - etter avisene å dømme blir den rekordartet - må det sørges for ekstra kvoter for turistene, slik at man slipper å få opp igjen fjorårets tilstander med hensyn til matforsyningen. Da spesielt melk og brød som enkelte dager sviktet helt." Bildet er en reklame for A-lotteriet i 1954. Blant premiene var - riktignok langt etter ferieturer og bil - kjøtthermetikk.

Arkivdag på Vest-Telemark Museum i Eidsborg

26. november arrangerer Vest-Telemark Museum «Arkivdagen» for fyrst gong. Denne kvelden ynskjer me å vise kva som finst i arkivet ved museet. Me serverer kaffe med noko attåt til alle som kjem innom. 

 

Program

18.00: Dokumentarven i Vest-Telemark

 Då den nye driftsbygningen ved Vest-Telemark Museum i Eidsborg stod ferdig i 2012, inneheldt den plass for opptil 3000 hyllemeter arkiv. Museet har sidan etablert seg som hovudaktøren for privatarkivarbeidet i Vest-Telemark, m.a. gjennom samarbeidet i Telemarksarkivet. Dag Rorgemoen fortel om privatarkivsatsinga i Vest-Telemark og krydrar med smakebitar frå ein gamal obduksjonsprotokoll frå arkivet.

18:30  Nord-Europas største: 1956-1987

1 2009 overtok Vest-Telemark Museum over 4800 foto som viste glimt frå den store kraftutbygginga som skjedde i regionen på 1950-talet. Fotografen, Jostein Granlid,  hadde fengje oppdraget med å dokumentere arbeidet. Gjerninga strakk seg heldigvis lengre enn maskiner og stillas. Alle fotografia er tilgjengelege i eiga mappe på «Digitalt Museum» (www.digitaltmuseum.no), men mange av motiva er enno ikkje identifisert. Tor Strømme, som sjølv var med på krafteventyret, syner eit utval foto frå utbygginga, og fortel om storarbeidet som endra heile Vest-Telemark.

19:00  «Fogden drak sig fuld og prostituerede sig»

I romjola 1808 sette Ole Blom seg ned, og skreiv sin eigen sjølvbiografi der han avslutta med desse orda: «Jeg levede Vel til Aarets Udgang og begyndte med 1ste Januar 1809 at holde efterstaaende Dagbog hvortil haves idag.» Blom skreiv dagbok fram til 1846, då han døydde. Han la bak seg ei karriere som skipper, jordbrukar, sagbruksførar, elveinspektør, forlikskommissær, stortingsmann og ordførar. 

I 2014 mottok Vest-Telemark Museum tre dagbøker som tidlegare ikkje hadde vore studert. Prosjektet med å setje saman alt materialet, og å publisere dette som ei kronologisk kjeldeskrift, er no i sluttspurten. Johannes Skarprud frå Kviteseid Historielag fortel om Ole Blom sitt liv og virke.

20.00: Slutt

Fri inngang.

Per Ormestøyl 20/11/2015

Arkivdagen 2015: Foredrag om Milorgs Sentralledelse og kommunistene

Lørdag 14. november inviterer NIA og Telemarksarkivet til foredrag av Arkivar Frode Færøy fra Hjemmefrontmuseet om forholdet mellom Milorg og den kommunistiske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.

Frode Færøy er 1. amanuensis ved Norges Hjemmefrontmuseum. Han er fra Notodden, så han er nok et kjent fjes for mange i distriktet. 

Han forsvarte sin doktorgradsavhandling i mars i år, der nettopp forholdet mellom hjemmefronten og kommunistene var tema. Både hans tilknytning til Notodden og det at han arbeider som arkivar ved hjemmefrontmuseet, gjør at han er rett mann til å markere arkivdagen akkurat her. Dessuten har han et spennende tema å snakke om, og hendelsene under krigen slutter aldri å fascinere. 

Foredraget på Telemarksgalleriet har tittelen: «Milorgs sentralledelse og forholdet til den kommunistiske motstandsbevegelsen». 

Velkommen!

Sted: Telemarksgalleriet Lysbuen, Notodden, 2. etasje

Tid: Lørdag 14. november kl. 14.00