Smågodt fra arkivet: Skal det være ei snelle med tangtråd?

Alle har hørt om tanntråd, men er det noen som har hørt om tangtråd?

Under krigen var det lite av alt og oppfinnsomheten var stor. I norsk tekstilindustri ble det arbeidet med muligheten for å lage tråd av tang, såkalt "kunsttekstil på alginatbasis". Det var snakk om å danne et eget selskap for utvikling av dette produktet, men det er ikke godt å si hvor langt de kom i arbeidet.

En konfidensiell rapport - hentet fra Tele Silkeveris arkiv - om de praktiske og tekniske sidene ved produksjonen, forteller at tangen var tenkt lagt i en oppløsning som skulle stå og svelle til en gele som så kunne spinnes som annen viskose. Tråden skulle få høy slitestyrke og tilstrekkelig elastisitet, står det i rapporten, men den hadde en svakhet: den tålte ikke vann! Sterk svelling oppsto i løpet av en 1/2 time og tråden mistet slitestyrken. "Denne ulempe ser jeg ikke botemidler for," skriver rapportforfatteren. Opplagt en ulempe, særlig til klær.... Kanskje denne svakheten satte en stopper for hele eksperimentet? Noen som kjenner tangtrådens skjebne?

Et lite utdrag fra rapporten:

Smågodt fra arkivet: Hvem er EDB?

Fra arkivet etter Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), bedriftsgruppen i Porsgrunn, henter vi et lite tidsbilde. 

Brevet som de i 1965 sendte til bedriften forteller oss at de var tidlig ute - eller "framoverlente" som det heter nå for tiden. De foreslo nemlig at Norsk Hydro måtte satse på etterutdanning for ingenører som ville lære seg dette nye som de følte var på full fart inn i arbeidslivet, men som ikke hadde vært del av deres utdanning. De skriver blant annet: 

"Vi ingenører merker i stigende grad hvordan bokstavene EDB trenger seg innpå oss. Det bekymrer oss derfor at vi kjenner lite til
- hvem EDB er
- hva EDB kan og
- hvordan EDB gjør det
Innen fagkretser hevdes at med den tiltagende tendens til automasjon i produksjonslivet, sammen med den stadig økende forskning, vil rutiner og programmer satt i system ved hjelp av EDB, bli mer og mer aktuelle også på vårt plan."

Aktuelt ble det, det er sikkert og visst!

Smågodt med julehilsen

Smågodt fra arkivene og Telemarksarkivet ønsker god jul og godt nytt år med et nostalgisk julekort fra den gang det var snø om vinteren. 

Dette kortet i blått og gull sendte Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund til sine forbindelser i 1958. Tømmerhytta og skigarden danner en fin ramme om skiløperen som lager sitt eget spor i uberørt snø, på veg mot 1959. Hva ville det nye året bringe?

Julekortet er hentet fra arkivet til Rjukan Arbeiderforening. Dette arkivet blir nå ordnet ved Norsk Industriarbeidermuseum, etter en ny tilvekst i 2014.

Smågodt fra Hydro på Herøya: Fabrikksirenens slutt

Før folk flest hadde klokke i hjemmet og ur på armen, var det fabrikksirenen som varslet når arbeidsdagen og spisepausen begynte og sluttet på de store arbeidsplassene.

Selv om armbåndsur ble vanlige, ble også fabrikksirenen en vane. Dette notatet fra Porsgrunn Fabrikker fra 1973 forteller at spørsmålet om avvikling av ordningen med fabrikksirene ble tatt opp ved avdelingene og med organisasjonene. Det var enstemmig stemning for avviklingen.


Tida må ha vært overmoden for dette i 1973.

Smågodt fra Rjukan i 1948: Kjøttmiddag er vanskelig!

Under krigen var det svært lite kjøtt å få tak i, og mangelen vedvarte i flere år etterpå. I juni 1948 skrev Rjukan Arbeiderforening et brev til ordføreren i Tinn kommune om matsituasjonen på stedet. 

De ønsket bedre forsyning av kjøtt og fisk, og skrev blant annet: "Slik som det har vært den siste tid har skikkelig middagsmat vært umulig å oppdrive. I et fiskerikt land som vårt må det kunne la seg ordne å få en mer tilfredstillende tilgang av fisk. Kjøtt er det selvfølgelig mindre av - men vi synes nok - at en og annen gang måtte også vi på Rjukan kunne få en kjøttmiddag. Når nå turisttrafikken setter inn for alvor - etter avisene å dømme blir den rekordartet - må det sørges for ekstra kvoter for turistene, slik at man slipper å få opp igjen fjorårets tilstander med hensyn til matforsyningen. Da spesielt melk og brød som enkelte dager sviktet helt." Bildet er en reklame for A-lotteriet i 1954. Blant premiene var - riktignok langt etter ferieturer og bil - kjøtthermetikk.

Smågodt fra Tuddal: Anleggstid på Rjukan, slik Tov Reisjå opplevde den

Tov Reisjå (1865 - 1938) var fra Tuddal og arbeidet som lærer i Hjartdal. Han brukte mye tid på å samle folkeminner og stoff om gårder og slekter i kommunen med tanke på å skrive ei bygdesoge. 

"Her er nu langt andre forhold siden der blev saa mange anlæg paa Rjukan. Der er lagt ledning mellom Rjukan og Oslo. Kraftledningen er lagt gjennem Gausdalen, vestom Bjaarvatnet, forbi Rinde og Sønderland til Gransherad og videre til Kongsberg. Mens arbeidet stod paa blev der bygget transportvei over fjeldet, saa nu kan man kjøre med slæde fra Tuddal til Vaaer i Tinn. Det kom motorbaater i Gausdalen, og man kjørte master og traad paa sneføre. I alle fald ligger der nu en masse byfolk - fra Rjukan og Notodden. Mange av arbeiderne paa Rjukan har leiet sig hus eller bygget sig hytter i nærheten av Rjukan. Men det er nu helst helgetiden og ferier man benytter til slike fjeldturer. Bønderne har leiet bort mange av sine fjeldstrækninger til byfolk, og det er noget av et eventyr med de radioapparater som nylig er sat ind i fjeldstuerne."

Arkivet etter Tov Reisjå er nylig ordnet og blitt del av samlingen på Norsk industriarbeidermuseum og ligger bevart på Vemork, med arkivnummer A-1184. Registeret er tilgjengelig på arkivportalen.

Smågodt fra 1954: Ta en ukes ferie for å delta på kurs i regi av arbeidgiver!

Smågodt handler om interessante, historiske poeng arkivarene har oppdaget i enkeltdokument. Første bidrag i denne spalten er laget av arkivar Guro Nordby som er ansatt på Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark og Norsk industriarbeidermuseum.

 

Hydro Rjukan Merkantile Forening ble stiftet i 1913, som en forening for kontorfunksjonærene ved Rjukan Salpeterfabriker/Hydro.

Det avbildete dokumentet viser et brev til foreningen fra Rjukan Salpeterfabriker i juni 1954. Ferien sto for døren, og bedriften hadde et tilbud å komme med til lærevillige funksjonærer. 

 

Hydro Rjukan Merkantile Forening er en av forløperne til fagforbundet ALT og denne funksjonærforeningas arkiv er bevart på Norsk industriarbeidermuseum - Vemork. 

Beskrivelsen av arkivet er publisert på Arkivportalen.no: NIA/A-1155. 

GN - Notodden  3/7/2015