Alle har hørt om tanntråd, men er det noen som har hørt om tangtråd?
Under krigen var det lite av
alt og oppfinnsomheten var stor. I norsk tekstilindustri ble det arbeidet med muligheten for å lage tråd av tang, såkalt "kunsttekstil på alginatbasis". Det var snakk om å danne et eget selskap for utvikling av dette produktet, men det er ikke godt å si hvor langt de kom i arbeidet.
En konfidensiell rapport - hentet fra Tele Silkeveris arkiv - om de praktiske og tekniske sidene ved produksjonen, forteller at tangen var tenkt lagt i en oppløsning som skulle stå og svelle til en gele som så kunne spinnes
som annen viskose. Tråden skulle få høy slitestyrke og tilstrekkelig
elastisitet, står det i rapporten, men den hadde en svakhet: den tålte ikke
vann! Sterk svelling oppsto i løpet av en 1/2 time og tråden mistet
slitestyrken. "Denne ulempe ser jeg ikke botemidler for," skriver
rapportforfatteren. Opplagt en ulempe, særlig til klær.... Kanskje denne svakheten satte en stopper for hele eksperimentet? Noen som kjenner tangtrådens skjebne?
Et lite utdrag fra rapporten:
Dette er bloggen til Telemarksarkivet, tidligere kjent som prosjektet PRAKT. Telemarksarkivet er museene i Telemarks nettverk og satsning på bevaring og bruk av arkiver fra privat sektor.
fredag 10. juni 2016
torsdag 11. februar 2016
Smågodt fra arkivet: Hvem er EDB?
Fra arkivet etter
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), bedriftsgruppen i Porsgrunn, henter vi et lite tidsbilde.
Brevet som de i 1965 sendte til bedriften forteller oss at de var tidlig ute - eller "framoverlente" som det heter nå for tiden. De foreslo nemlig at Norsk Hydro måtte satse på etterutdanning for ingenører som ville lære seg dette nye som de følte var på full fart inn i arbeidslivet, men som ikke hadde vært del av deres utdanning. De skriver blant annet:
"Vi ingenører merker i stigende grad hvordan bokstavene EDB trenger seg innpå oss. Det bekymrer oss derfor at vi kjenner lite til
- hvem EDB er
- hva EDB kan og
- hvordan EDB gjør det
Innen fagkretser hevdes at med den tiltagende tendens til automasjon i produksjonslivet, sammen med den stadig økende forskning, vil rutiner og programmer satt i system ved hjelp av EDB, bli mer og mer aktuelle også på vårt plan."
Aktuelt ble det, det er sikkert og visst!
Brevet som de i 1965 sendte til bedriften forteller oss at de var tidlig ute - eller "framoverlente" som det heter nå for tiden. De foreslo nemlig at Norsk Hydro måtte satse på etterutdanning for ingenører som ville lære seg dette nye som de følte var på full fart inn i arbeidslivet, men som ikke hadde vært del av deres utdanning. De skriver blant annet:
"Vi ingenører merker i stigende grad hvordan bokstavene EDB trenger seg innpå oss. Det bekymrer oss derfor at vi kjenner lite til
- hvem EDB er
- hva EDB kan og
- hvordan EDB gjør det
Innen fagkretser hevdes at med den tiltagende tendens til automasjon i produksjonslivet, sammen med den stadig økende forskning, vil rutiner og programmer satt i system ved hjelp av EDB, bli mer og mer aktuelle også på vårt plan."
Aktuelt ble det, det er sikkert og visst!
Etiketter:
arkivformidling,
Hydro,
industri,
NITO,
Smågodt
Abonner på:
Innlegg (Atom)