Denne artikkelen er basert på Telemarksarkivet sin koordinators innlegg under lanseringen av Telemarksarkivet i Bø den 2. september 2015.
Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er
ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner sammen; det
er ikke hverdagslig at museer satser store ressurser på privatarkiver; og det
ikke hverdagslig at det lages en organisasjon hvis målsetninger er offensive på
det å bidra til et representativt samfunnsminne for et helt fylke.
Vi er mange som har jobbet med å utvikle en satsning på arkiv ved
museene i Telemark gjennom mange år nå; det har avkrevd stor innsats, så denne
markeringa har i alle fall jeg gledet meg til i lang tid. Dere! Da er vi faktisk
i gang. Så i dag er ikke en hverdag men en arkivfest.
Hvem er vi, hva er Telemarksarkivet og hvordan skal privatarkivarbeidet
som er planlagt forstås? Noen svar skal foreslås herfra, og svar skal Telemark
lage sammen med oss; dette foredraget forsøker å oppsummere utgangspunktet nå i
dag. For skal vi ha en ide om hva som er programmet for framtida, så er det godt
å ha kunnskap om hva som har vært, og hvordan det har blitt slik.
I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å
begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi
organisert?
Fotoarkivarer og arkivarer på Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark,
Norsk industriarbeidermuseum, Telemark museum og Vest-Telemark museum utgjør
det vi kaller Telemarksarkivarene. Kjære kolleger vær vennlig å reis dere. Dette
er ansatte ved museene i Telemark som sammen skal jobbe med bevaring og bruk av
historiske arkiver og fotosamlinger fra privat sektor.
Siden 2012 er det innenfor prosjektet PRAKT - Privatarkiv i Telemark -
jobbet for å lage en felles satsning. Parallelt med prosjektet er
privatarkivarbeidet internt på museene gitt høyere prioritering, og kompetansen
på arkiv er forbedret. Den utviklinga skal fortsette, for arkivbevaring og
arkivformidling er områder i en rivende utvikling; og evner ikke fagfolkene å
gjøre arbeidet godt nok, vil Telemarks samfunnsminne ikke få det innholdet og
de verdiene som det trenger.
Et utgangspunkt og med inspirasjon fra filosofen Derrida, som
arkivforsker Gudmund Valderhaug gjentatte ganger understreker for arkivarene i Norge
(og dette er en omskriving): Et godt arkiv, er et etisk arkiv. Og: Etikk
handler om gjestfrihet. Dette er ingen floskel for det er nødvendig å knytte
sammen arkivarene med det vi skal lage: Arkivet. Det er ikke nok med
gode handlinger; ideene må også være i orden. Etikk handler om arkivarenes
møter med både mennesker og arkiv. Derfor bør det være et mål at
Telemarksarkivet skal være et gjestfritt arkiv, det trengs faktisk; for å gjøre
arkivbevaring og bruk av arkivene reell for flest mulig så trengs det åpenhet
og gjestfrihet. Det er jo så mange, som faktisk har rett på å bidra til å bygge
samfunnsminnet vårt. Dette handler om demokrati. Folket skal inn i arkivet.
Ikke mindre enn det.
Det formelle etiske regelverket til International Council on Archives kan
kanskje oppsummeres som et bredt samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag som
avkrever inkludering og involvering på tvers av hele samfunnslivet, kanskje
også inn i privatsfæren enkelte ganger. På dette området har det skjedd mye de
siste tiårene. Samfunnet har blitt viktigere for arkivene; arkivsfærens
offentlighet er nok utvidet. Mer om dette snart.
Innenfor rammen av hvordan arkivarene utfører oppgavene sine: Fra
verdivurdering og relevansen og oppbyggingen av potensielle historiske arkiver;
via rådgiving i arkivdanning; via preventiv bevaring av papirdokumenter; via katalogisering
av tradisjonelle arkivers sentrale serier, registraturer, kopibøker,
møteprotokoller; via arkivbeskrivelser; via magasinering og flere andre
operasjoner, som til sammen bidrar til at historisk arkivmateriale bevares og
forberedes for bruk. Så har kanskje ikke utviklingen vært spesielt stor? Det er
i alle fall en kontinuitet i forhold til hvordan jobber gjøres, og arkivfagets
ideologiske tradisjon knyttet til proveniens - om opphavelig indre og ytre
orden - er den robuste, sentrale ideen.
Hva er arkiv; hvordan blir historiske arkiv til? Her er det også
kontinuitet
Begrunnelsen for hva arkiv er og hvorfor dette er et viktig fenomen er
knyttet til at det er laget som del av aktiviteten til en konkret aktør. Når
dokumentasjonsbehovet til foreningen, bedriften, personen eller barnehagen
slutter; så er arkivet truet. Kan det bidras til at arkivet kan tenkes å ha utvidet
dokumentasjons-, samfunnsmessig- eller annen historisk verdi; så vil det
forhåpentligvis gis en mulighet til å leve videre. Som et historisk arkiv i en
arkivbevaringsinstitusjon.
De største bedriftsarkivene i Telemark, tenderer kanskje til å være samfunnsarkiver
for steder som Rjukan, Skotfoss og Herøya. Et eksempel vil være Hydro Rjukans
arkiver. Nå skal det sees utover disse veldokumenterte «lommene» og forsøke å
dyrke helhetene og mangfoldet i hele fylket.
Hvordan Telemarksarkivet skal gjøre dette – selvsagt skal
depotarkivarenes håndverk brukes – virkemidlene er avklart. Søknaden er sendt,
behandlet og innvilget av Telemark fylkeskommune. Søknaden er også sendt til
staten.
Av rent og ikke uvesentlige instrumentelle verdier betyr dette seks nye
høykompetanse-arbeidsplasser; som spres over hele Telemark. Museenes søknader
til myndighetene er nøkterne og kan oppsummeres som i alt seks nye
stillingshjemler; en ny fotoarkivar og en ny arkivar ved hver av våre tre
museer. Gis museene disse nye ressursene vil det, kombinert med de ressursene
vi har fra før og bruker på samlingene av privatarkiver og fotosamlinger; bli
slik at Telemarksarkivet har gode ressurser sammenlignet med andre regionale
arkivinstitusjoner i Norge.
I tillegg skal det understrekes at behovet for nytt arkivmagasin ved
Telemark museum er et vesentlig mål; og planen er at dette skal finne sin plass
i det nye museumsbygget på Brekke.
Telemarksarkivet er annerledes enn de fleste andre arkivinstitusjoner: For
rammen er jo kombinasjonen av arkivinstitusjon og museum; en ramme som kanskje
kan bidra til å formidle arkivene og fortida på nye og spennende måter. Forhåpningen
er at denne kombinasjonen kan gi arkivene et større publikum.
Telemarksarkivet skal bygge videre på de arkivbevaringstradisjonene som
vi allerede har her i Telemark. Og fylket har flere arkivinstitusjoner og
museer som har mange tiår med stor aktivitet bak seg. Aller fremst blant disse
er Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark og Lokalhistorisk arkiv i Vinje; disse
står sammen med museene innenfor en tradisjon som handler om at arkiver fra
privat sektor er sentral samfunnsdokumentasjon.
Pionerene i Norge er Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Oslo) og
Opplandsarkivet. Sistnevnte har vist vei organisatorisk; både før og etter
museumsreformen. Opplandsarkivet har bestått selv om museumslandskapet i
det fylket også har gjennomgått store endringer.
Det bygges videre på konkrete resultater; mengden og innholdet arkiver
bevart i Telemark ligger rundt snittet for Norge. Det er mange vesentlige
arkivsamlinger som vi skal fortsette å forvalte.
Telemarksarkivet kan være et innspill til å videreutvikle privatarkivarbeidet
i Norge. Og dette er Arkivmeldingen fra 2012 konkret på. For lite materiale fra
privat sektor er del av Norges samfunnsminne; bare litt over 20% av bevart
arkivmateriale i norske arkivinstitusjoner kommer fra privat sektor. Et
helhetlig, representativ samfunnsminne er det politiske målet vedtatt av Stortinget;
Telemarksarkivet kan være en regional løsning for å øke trykket innenfor
privatarkivarbeidet. Kan hende den har verdi i andre deler av landet også?
Som resten av Arkiv-Norge er vi også i gang med å analysere
arkivsamlingene og lage samfunnsanalyser, som til sammen skal bidra til å
avklare hvilke arkiver som skal prioriteres høyt når strategiene for innsamling
av historiske arkiver lages. Dette arbeidet er planlagt, underveis, med mange
spennende aktiviteter den neste tida. Vi skal legge til rette for at dere her,
og mange andre får bidra til dette arbeidet. Den ledende arkivaren Bjørn
Bering, som er fra Telemark, har for eksempel gjentatte ganger pekt på hvor få
av kristenfolkets arkivers som er bevart i Telemark. På tross av at Telemark
har hatt mange, populære og aktive frikirkelige miljøer. Denne folkebevegelsens
arkiver er til de grader underrepresentert i det bevarte materialet.
Noen ord om bruk av arkivene. La det være helt klart: Arkivene er ikke
en død avlukket ressurs. De er tilrettelagt for bruk og får først og fremst sin
verdi når de er tilgjengelige og kan nyttiggjøres av samfunnet. Dette står helt
sentralt i oppdraget.
For å avslutte; for i morgen begynner hverdagen, mye arkivarbeidet
venter; gjennom arkivfesten bygges arbeidslysten opp.
Når vi sammen har valgt å bruke hele fylket som ramme for å utvikle de
historiske arkivene i Telemark; og har som målsetning å bidra til å lage et
representativt samfunnsminne, da er det kanskje en viktig tanke som bør være
aller fremst. Og den tanken er:
Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver, skal være en ressurs for
framtida.
Takk for oppmerksomheten!
Kjetil H Djuve, koordinator i Telemarksarkivet
