mandag 31. august 2015

Til Popup-utstillingen 1/9: Ole Blom sine dagbøker 1809-1846


Ole Blom budde størstedelen av livet på Neset i Kviteseid.
Han var i det hele en Hædersmand, agtet og afholdt i vide Kredse, ikkje mindst af sine Tjenere og Bygdens Fattige, ‘en ægte telemarksk Storbonde i dette Begrebs bedste Betydning’ er det sagt om ham. ‘Fagert er Eftermælet hans’, siges der endnu (1905) i Kviteseid. (B. Blom, 1906, s. 48)

Allereie på byrjinga av 1900-talet nytta Rikard Berge og Jon Lauritz Qvisling Ole Blom sine dagbøker som kjelde for å skildre samfunnslivet i Øvre Telemark på byrjinga av 1800-talet. Ole Blom var, som B. Blom skriv i 1906, «Pot og Pande» i Kviteseid. Dei mange rollene han hadde, gir eit unikt innblikk i kvardagslivet i samtida. 


Ole Blom kom frå ei rik slekt med band til både Lårdal og Kviteseid. Som gutunge mønstra han på som sjømann i Skien, men såg seg snart lei av sjølivet. Han tok over leiinga for sagbruket i Skreosen og Vråliosen – ei stilling han fekk frå onkelen i Skien. Han stod òg i teneste hjå grosserar Hans Møller i Skien, der han fungera som eit mellomledd i handelen med Øvre Telemark. I 1817 flutte han til odelsgarden Neset i Kviteseid, og vart same året utnemnd som fyrste forlikskommissær i Kviteseid.

Eit langt tidsspenn

Ole Blom bestemte seg for å skrive dagbok på slutten av året 1808. Her presenterte han seg sjølv gjennom ein kort sjølvbiografi, og sluttar med: «Jeg levede Vel til Aarets Udgang og begyndte med 1ste Januar 1809 at holde efterstaaende Dagbog hvortil haves idag.» Dagboka skreiv han heilt fram til sin død i 1846.
Delar av dagboksnotatane frå 1809-1812, 1817-1821 og 1845-1846 er tidlegare presentert gjennom Berge og Qvisling si historieskriving. Seinare vart det kjend at det eksisterte fleire proto­kollar med Blom sine dagboksnotatar. Dei tre protokollane som vart funne på Sundet, ein nabogard til Neset der Ole budde størsteparten av livet, inneheld notatar frå perioden 1821-1834. I tillegg ligg det føre ei rekkje kopiar av brev som Ole hadde teikna ned. Desse tre protokollane vart gitt i gåve til Vest-Telemark Museum i 2014. Fram til i dag har museet, i samarbeid med Kviteseid Historielag, arbeidd med å gjere kjelda tilgjengeleg for publikum, og å gi ut Ole Blom sine dagbøker samla for fyrste gong.

Mange viktige verv

Det er ikkje berre dei lokale verva og kontaktnetta som gjer Blom til ein spanande person å studere. Ole Blom representerte Bratsberg Amt på Stortinget i 1821, 1822 og 1824. Her samarbeidde han med andre bonderepresentantar frå Øvre-Telemark; Aasmund Nordgaard, Talleiv Huvestad og Ole Bjørnsen. Skildringane frå denne perioden gir eit unikt innblikk i samtidas politiske røynde og Ole Blom si oppleving av denne.
Den 29de kom Kongen, om Eftermiddagen Kl 7. Alle Tropper vare opstillede paa begge Sider af Veien og Gaderne fra Opsloe til Pallaiet. Jeg havde en god Plads i et Vindue i Storgaden. Kongen var til Hest og reed i smaat Gallop; Statholderen reed ham nærmest, og derefter en utallig Mængde Officeerer: Uagtet det regnede temelig havde han ikke nogen Overkjole paa. Han hilste venligt til alle Sider, hvorfra ogsaa lød Hurraraab. (Ole Blom sine dagbøker, 29. juli 1821)

Etter innføringa av formannskapslova i 1837, vart Ole Blom valt til ordførar i Kviteseid herad. Denne stillinga hadde han fram til 1841. Diverre manglar det dagboksnotatar frå akkurat denne perioden.

Vann sak mot amtmannen i Høgsterett

Den betente saka mellom amtmann Wedel-Jarlsberg og Ole Blom er kanskje den enkeltsaka som har fått størst merksemd i ettertida når det er tale om Ole Blom. Året etter at Ole vart utnemnd til «første forlikskommissær» i Kviteseid i 1817, forsøkte amtmannen å trekkje stillinga tilbake. Blom nekta å fjerne seg då det ikkje fanst nokon årsak til kvifor stillinga skulle fråfalle han. Det vart oppretta ei sak som gjekk like til Høgsterett. Der tapte amtmannen i 1820 og måtte bere saka sine omkostningar. Ole sat på stillinga i mange år framover.
Den 7de Junii en af de vigtigste Dage i mit Liv! Jeg var paa Hvidesøe til mod Aften, da jeg kom Hjem modtog jeg Brev fra advocat Hjelm og Hans Juell fra Christiania at jeg havde vundet min Sag med Amtmanden, og det saaledes, at Amtmanden skulle betale alle Sagens Omkostninger; jeg reiste derpaa atter til Hvidesøe for at glæde Zetlitz med denne Tidende, var der en Stund og reiste Hjem. (Ole Blom sine dagbøker, 7. juni 1820)

Mange historiske skattar

Ole Blom sine dagbøker skildrar både lokale tradisjonar, økonomisk utvikling, og korleis brennevinsforbruket stadig auka etter brennevinslova av 1816. Skildringane av kvardagslivet i Kviteseid gir nytt liv til allereie kjende forteljingar om drukningsulukker og drap.

Eit viktig arbeid

Arbeidet med å gjere Ole Blom sine dagbøker tilgjengeleg for publikum har vore tidkrevjande. Dei fem protokollane er transkribert og kontrollert. Materialet er ordna og kommentert av boknemnda, og skal lanserast i to band på til saman kring 800 sider før jol. I boknemnda sit Per Ormestøyl (Prosjektleiar, VTM), Dag Rorgemoen (VTM), Johannes Skarprud (Kviteseid Historielag), Leif Roholdt (Kviteseid Historielag).

                                                                                                                                                                                                         

torsdag 27. august 2015

Til Popup-utstillingen 1/9: Aall-arkivet på Ulefos Hovedgaard

Hva er Aall arkivet på Ulefos Hovedgaard og  hvilke dokumenter og opplysninger ligger i det historiske materialet?




På Ulefos Hovedgaard, i Nome i Telemark, befinner det seg en stor mengde arkivalia vedrørende Ulefos-godset og medlemmer av familien Aall. Det dreier seg om dokumenter angående driften av godset, korrespondanse med handelspartnere i inn- og utland, embetsbrev og private brev. Arkivet er relativt ukjent, men på mange måter unikt ved at det spenner over en så lang tidsperiode og ved at det er så komplett. På nasjonalt nivå er arkivet er en kilde til kunnskap om industriell, politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie i en viktig periode for Norge. Det omtaler bl.a. bedriftshistorie (bergverk, sagbruk, skipsvesen) og viktige nasjonale anliggender i perioden, som Provideringskommisjonen, Selskabet til Norges Vel, skolevesen og postvesen. På lokalt nivå er arkivet en unik kilde til kunnskap om fremveksten av Ulefoss – et tidlig industristed i norsk historie.
Brevene gir også et bilde av sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Vi får innblikk i dagliglivets små og store sorger og gleder; selskapelighet, matretter, sykdom og død, utdannelse, reiser, bekymring om krig og kornmangel, økonomiske oppgangs- og nedgangstider m.m.

Historisk bakgrunn
I 1712 kom det en engelsk seilskute til Brevik. Om bord var ti år gamle Niels Aall, sønn av Jacob Aall, en dansk forretningsmann, og Frances Beckett som var engelsk. Den store brannen i London i 1666, hadde lagt grunnen for en veldig trelasteksport fra Norge til England, og Niels Aall skulle komme til å slå seg opp som trelasthandler i Norge. Etter en stund eide han sagbruk og jord- og skogeiendommer, solgte tømmer og drev skipsrederi og tjente store penger. Han og hans tre koner skulle gi opphav til en stor og tallrik etterslekt.
Ulefos-godset kom i familien Aalls eie i 1762 da Niels sønn, Nicolai Benjamin, kjøpte gården fra familien Anker. Ved skiftet etter Nicolai Benjamin, i 1800, ble det sønnen Niels (1769-1854) (den senere statsråden) som overtok Ulefosgodset med tilhørende skoger, jordbruk og sagbruk. Da hadde hans bror Jacob (1773-1844) allerede året før kjøpt Næs jernverk. I årene 1800-1805 bygde Niels Aall den nåværende hovedbygning på Ulefoss. I 1810 kjøpte han Søndre Brekke gård i Skien (dagens Telemark Museum) til vinterbolig.

Politisk betydning
Arkivet er skapt av, og omtaler, mennesker som har hatt en betydning i Norges historie, både innen politikk og som industrigründere og bedriftseiere. Innen politikk skulle brødrene Niels og Jacob komme til å gjøre seg bemerket på nasjonalt nivå. Jacob som utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Niels som statsråd etter at Grunnloven var vedtatt. Sammen med statsråd Collet var Niels med på å fremforhandle «Mossekonvensjonen» høsten 1814 og derved «redde» den norske Grunnloven. Halvdan Koht skriver om Niels Aall: «Han var en ubøielig selvstendighetsven, som helst slet ikke havde  gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de sterkeste mænd i regjeringen i 1814.”
Gjennom en omfattende brevsamling etter Niels Aall gir arkivet utfyllende opplysninger om de politiske begivenhetene i tiden før og etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Det finnes en rekke brev etter sentrale politikere og embetsmenn som finansminister Herman Wedel Jarlsberg, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, statsråd Carsten Anker, stortingsrepresentant og bonde Ole Bjørnsen, høyesterettsdommer Peter Collet og statsminister Mathias Leth Sommerhjelm, for å nevne noen.

«Ambassaden til England 1814»
En samling brev er kalt «Ambassaden til England 1814». I slutten av juni 1814 ble en delegasjon bestående av statsråd Niels Aall, stortingets president, Wilhelm Friman Koren Christie, og eidsvollsmannen Peter Valentin Rosenkilde, sendt til London for å tale Norges sak. I anledning reisen er det bevart en omfattende korrespondanse mellom kong Christian Fredrik og Niels Aall.

Mange forretningsbrev
Hovedvekten av brevene i arkivet er likevel handelskorrespondanse. Trelasthandelen, som betydde så mye for hele Bratsberg amt (Telemark fylke), blir belyst gjennom en omfattende handelskorrespondanse fra perioden 1780 - 1820.
De store handelshusene i København, London, Amsterdam og andre steder, som mottok norsk trelast, er representert, i tillegg til en rekke lokale trelasthandlere og redere i Bratsberg Amt og skogeiere i øvre deler av fylket. Nevnes kan kjente navn fra lokalhistorien, som Simon Wright, Just Wright, Jørgen Wright, Alberth Blehr, David Chrystie, Boye Chrystie, Hans Coch, Hans Holm, Simon Wiborg, Søren Berg, Jørgen Flood, B. Petersen Ording, Jørgen F. Ording, Søren Rasch, Johan Altenburg (Ibsens morfar), Didrik Cappelen, Realf Cappelen, C. Løvenskiold, Bomhoff, Christen Traag Berdal, Taraldlien o.a.
Det er også korrespondanse med handelspartnere rundt Oslofjorden, som Westye Egeberg, Peder Anker på Bogstad, Paul Thrane, Peder Arboe & Søn og Peder Cappelen i Drammen, Samuel Foyn m.fl.

Private brev
Arkivets mer private brev har stor verdi ved at de kaster lys over sosiale og kulturelle forhold i tiden de er skrevet i. De eldste av disse brevene går tilbake til 1787 og er adressert til statsråd Niels Aalls foreldre, Amborg og Nicolai Benjamin. De er sendt fra utlandet, fra London og Paris, dit Niels og broren Jørgen var sendt for å få handelsutdannelse, og fra København.  I brevene omtales smått og stort i dagliglivet; familiene de bodde hos, lærerne som underviste dem og selskapeligheter og utflukter de deltok i, besværligheter ved reisen og politiske nyheter og rykter.
Brev med kvinnelige avsendere er forholdsvis bedre representert her enn ellers i arkivet. Her er bl.a. brev til og fra Christine Johanne Aall, Niels Aalls kone, og hans to barn fra første ekteskap Hanna Hedevig og Nicolai Benjamin. Det vites ikke så mye om disse barna, men brevene kan kanskje bidra til å kaste litt mer lys over livene deres.




Til Popup-utstillingen 1/9: Bevaring og bruk av lokale politiske arkiver fra Øst-Telemark


Prosjektet Lokalpolitiske arkiver i Øst-Telemark, forsøkte å gjøre de bevarte historiske arkivene mere representative som en helhet.

Det er bevart svært få arkiver fra lokale politiske organisasjoner på borgerlig side i Øst-Telemark. Mens arbeiderbevegelsen har hatt en solid bevaringstradisjon gjennom «Arbeiderbevegelsens arkiv i Telemark», har det ikke vært noe tilsvarende organisert aktivitet blant de andre politiske partiene. Dette var et forhold Norsk Industriarbeidermuseum ønsket å rette på, da vi satte i gang vårt prosjekt våren 2014.
Målet var å kartlegge hva slags politiske partier og lag som hadde vært aktive i vårt distrikt, hva som fantes av materiale etter disse, og deretter innsamling og bevaring av slikt materiale. Vi ønsker å bygge et representativt samfunnsminne for Øst-Telemark, og da er det en selvfølge at alle politiske avskygninger – eller i hvert fall så mange som mulig – får sin plass i arkivmagasinet. I utgangspunktet var vi naturligvis interessert i de politiske partienes lokallag, men også ulike samarbeidslister og politiske aksjonsgrupper – fra Bygdefolkets Krisehjelp til Ja- og Nei til EF. 
Det viste seg at det fantes en del materiale blant privatpersoner og i lagsregi, men det var også mye som ikke lot seg oppspore. De politiske partiene har tatt vare på mye, og de har overført protokollene fra den ene sekretæren til den neste – riktignok med noen huller. Folkebevegelsene og aksjonsgruppene lot seg imidlertid ikke spore. Kanskje har de ikke hatt noe arkiv i det hele tatt? Det spørs nok både på varighet og graden av organisering, og ikke minst enkeltpersoners interesse for å ta vare på det materialet de eventuelt har skapt. Selv om prosjektet er avsluttet, tar vi gjerne mot denne typen materiale om det skulle dukke opp noe.

Under lanseringen av Telemarksarkivet tirsdag 1. september presenterer vi noen smakebiter av det innkomne materialet i den midlertidige utstillingen.

tirsdag 11. august 2015

Tirsdag 1/9: Velkommen til Bø og lanseringen av Telemarksarkivet

I samarbeid med Høgskolebiblioteket i Telemark/Telemarkskilder.no inviterer vi til åpning, læring og dialog om hvordan vi skal gi kildene til kunnskap om Telemarks fortid, ei god framtid. Arrangementet skjer på Høgskolen i Telemark i Bø.

Arrangementet er åpent og gratis, men det er påkrevd med påmelding (pga lunsj) til post@telemarksarkivet.no

Velkommen!

Programmet for dagen er dette:

9:30 - 10:30 Registrering og forfriskninger
 10:00 Popup-utstillingen:
Telemarks Dokumentarv - Samlet for første gang!
10:30 Åpningsmarkering med snorklipping av Stortingsreprestent Geir Jørgen Bekkevold, og innslag med Grenland Friteater og historiker Gunnar Bolstad med foredraget Jeg fant, jeg fant! En storøyd rapport fra arkivene.
11:15 Om Telemarksarkivet 
Telemarks privatarkiver, en ressurs for framtida. Kjetil H Djuve, Arkivar på NIA/koordinator i Telemarksarkivet
Telemarks fotoarkiver: Over to millioner bilder fra fortida. Cecilie Authen, fotoarkivar ved Telemark Museum.
Telemarkskilder.no – nettbasert tilgang til Telemarks digitaliserte, historiske kilder. Frode Bakken, biblioteksjef ved Høgskolen i Telemark

12:30 - 14:00 Lunsj og Historisk Torg
Kom i kontakt med flest mulig som jobber med fortidsbevaring i Telemark

14:00  Avslutning