Jorunn Sem Fures kronikk fra juni var et innspill til debatten om plasseringen av Skien kommunes historiske arkiver. I det momentet ble Telemarksarkivet synliggjort. Museumsdirektørens kronikk er denne bloggens første innlegg innenfor kommentar spalten.
For oss som er opptatt av at samfunnet og ikke bare
enkeltmennesker har hukommelse og behov for å sikre den i form av skriftlige og
andre materielle spor, var nyheten om av Grenlandskommunene nå overfører alle
sine arkiver til Kongsberg av stor betydning. Det kan se ut som om kommunene nå
«sender fra seg historien» og at arkivkildene blir mindre tilgjengelig for
innbyggernes ulike behov. Vardens redaktør beklager utflyttingen, og antyder at
den manglende tidsbruken i den politiske behandlingen skyldes manglende
interesse og lav historiebevissthet. Kan det ikke heller være slik at denne saken
ikke har fremkalt motforestillinger og debatt, fordi det fremstår tverrpolitisk
som den beste løsningen? Arkivene blir nå tatt vare på av en institusjon som
har kompetanse og kapasitet i en helt annen skala enn Grenlandskommunene har
hver for seg eller også samlet. At
beslutningen ikke ble gjort for å spare penger blir tydelig, når assisterende
rådmann bekymrer seg for at dette faktisk vil øke utgiftene til arkivdrift. Det
er betryggende at det følger driftsmidler med materialet, det betyr at det vil
bli gjort et arbeid med tilgjengeliggjøring og bevaring.
Dette gjelder kommunale, offentlige arkiver. Minst like
viktig for å dokumentere fortidens samfunn og virksomhet er arkiver fra ulike
private aktører. Nå har Telemark en svært aktuell mulighet til å finne en
løsning innenfor fylket. Dette gjelder
fotosamlinger, bedriftsarkiver, foreningsarkiver, partiarkiver og liknende. Det
pågår et intenst arbeid på fylkesplan for tiden for å etablere Telemarksarkivet, en organisert form for arkivsamarbeid
mellom de tre museene i fylket. Dette arbeidet viser så langt at det finnes en
sterk vilje, ønske og en ansvarsfølelse i museene for å ta vare på den
ikke-offentlige delen av samfunnets skriftlige og billedlige arv. Så langt
viser samarbeidet at det er nyttig å samle det arkivfaglige miljøet innen de
tre museene jevnlig, for å finne frem til felles standarder og en
hensiktsmessig fordeling av oppgaver. En viktig oppgave som det nå søkes midler
til er å gjennomføre en større samfunnsanalyse som grunnlag for en bevaringsplan.
Vi må vite i bredest mulig omfang hva slags samfunnsvirksomhet som har foregått
i en region, for å vite hva vi trenger og ønsker å bevare kilder til og
kunnskap om for fremtiden.
IKA på Kongsberg tar denne oppgaven for kommunene, og de
betaler for å få det gjort. Samtidig har fylkeskommunen tatt et initiativ på
vegne av privatarkiv-feltet. Det dreier seg om å finne måter å organisere og
finansiere dette som et eget fagfelt, og bygge opp kapasitet og kompetanse. Det
er museene som får den faglige oppgaven, og i fremtiden vil Telemark derfor
kunne få tre arkivfaglige kompetansesentre som vil kunne supplere statsarkivet
på Kongsberg. Da Telemarks historie ble skrevet nylig, var nettopp behovet for
tilgang til privatarkivmateriale etterspurt. I stedet for lete fylket rundt hos
lokale historielag, pensjonister som sitter med nedlagte bedriftsarkiver og
andre private samlinger, så må det være et mål å sikre at viktig materiale blir
innsamlet og gjort tilgjengelig ved museene som i dag allerede har kompetansen.
Telemark Museum ønsker å bygge nytt museumsbygg i Skien, og i planene for dette
ligger det også plan om arkivdepot, og arkivarbeidsplasser for å kunne ta denne
oppgaven for fremtidens bevaring. Lykkes vi med dette, vil hele fylket være
godt dekket med klimaregulerte, gode bevaringsforhold for vår felles kulturarv
i skrift og foto.
Når Telemark Museum nå skal reforhandle samarbeidsavtaler
med sine vertskommuner og eiere, vil bidrag til denne viktige fellesfunksjonen
som kommer hele regionen til gode bli et sentralt tema. Da håper vi på
forståelse for at dette er en viktig samfunnsoppgave som krever lokale ytelser
og samarbeid. Hvis ikke de tre museene blir satt i stand til å ta på seg dette
arbeidet er neppe Kongsberg eller nasjonale institusjoner aktuelle. Lokale
privathistoriske kilder er ikke regnet som et nasjonalt ansvar. Det er opp til
lokalsamfunnet å sørge for sin egen historiske dokumentasjon. Vi på museene tar
gjerne oppdraget på vegne av fellesskapet og satser på at fellesskapet også
setter av midler til det.
Jorunn Sem Fure, direktør Telemark museum
RED: Kronikken var sto først på trykk i Varden, og ble tilgjengelig på varden.no fra 23/6/2015. Gjenbrukt her etter tillatelse fra skribenten.