Arkivdagen 2015: Utstillingen om Tov Reisjå åpnes i Sauland

Tirsdag 10. november kl 18:30 åpnes utstillingen om Tov Reisjå  i Sauland. Dette er kvelden andre arrangement og del av Arkivdagen i Telemark. 

Tov Reisjå (1865 - 1937) var folkeminnesamleren fra Hjartdal som var født i Tuddal og arbeidet som lærer i Hjartdalsbygda. Han brukte all ledig tid på å samle inn materiale med tanke på å skrive ei bygdesoge for Hjartdal. Denne ble aldri fullført, men materialet som han samlet inn har blitt oppbevart i Hjartdal kommunes lokale. Noe av det har blitt brukt i forbindelse med seinere bygdesoge for Hjartdal, og Ivar Dahl har skrevet ei bok der han bruker mye av dette materialet. 

Det har imidlertid vært uordnet og ikke så lett tilgjengelig. Derfor tok Hjartdal Historielag initiativ for å få ordnet og oppbevart materialet på en bedre måte. Hjartdalbanken og Hjartdal kommune har gitt økonomisk støtte til dette bevaringsprosjektet, som er gjennomført ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA). 

Registeret over materialet er tilgjengelig på «Arkivportalen», og selve materialet er tilgjengelig på NIAs lesesal for interesserte brukere. Ferdigstillelsen av prosjektet markeres med en liten utstilling om Tov Reisjå og arbeidet hans. Tov Reisjå var tidlig ute med å skaffe seg fotoapparat, og en del av bildene hans er også med. Utstillingen vil være tilgjengelig i Hjartdalbankens lokale i Sauland fra 10. november og fram til nyttår. 

Sted: Hjartdalbanken i Sauland

Tid: Utstillingen åpnes tirsdag 10. november kl. 18.30.

Arkivdagen 2015: Telemark museums Jorunn Fure utforsker prost Seips arkiv

Bildet: T.v. Seip, t.h. Einar Østvedt (c)Telemark museum

 På tirsdag 10. november kl 18:00 begynner arrangementene til Arkivdagen i Telemark. Åpningen er i regi av Telemark museum der Jorunn Sem Fure skal holde foredraget Brev fra en stall. Materialet man blir kjent er fra prost Seips arkiv; les mer om ham her.
 
Henrik Aubert Seip ble født i Hobøl i Østfold i 1880, som sønn av kapellan Jens Arup Seip og Marie Fredrikke Aubert. Senere flyttet familien til Åseral hvor Henrik vokste opp. Etter å ha tatt teologisk embetseksamen i 1904, virket Seip som lærer, først i Oslo og senere ved Hambros høyere skole i Bergen. I 1906 giftet han seg med sin femmenning Hanna Fredrikke Dietrichson (Hanken). De fikk fire barn.


Fra 1916 var Seip sogneprest til Veøy i Møre og Romsdal.  Fra 1929 var han prest, senere prost, i Skien, hvor han virket til han gikk av med pensjon i 1950, 70 år gammel. Hans skriftlige produksjon er meget stor og omfatter artikler, en lærebok, prekensamlinger og omfattende korrespondanse.

Seip har skrevet en lang rekke tidsskriftsartikler, avisartikler og en lærebok i kirkehistorie for middelskolen. Han utgav prekensamlingene "Kirken den er et gammelt hus"(1942), "Tyd tidens tegn" (1943) og "Øyeblikket og evigheten" (1967). To ganger ble han bedt om å la seg stille til valg som stortingsrepresentant, men han nektet da han ikke ville binde seg til et parti. Han ble derimot medlem av det midlertidige bystyre i Skien etter frigjøringen i 1945.

Flere opplysninger om Henrik A. Seip er tilgjengelig her: "Forsker på motstand og forkynnelse i prekener."

kt 05.11.2015

Nyhet! Utstillingen Telemarks Dokumentarv vises nå på Vemork

Telemarksarkivets vandreutstilling vises på Vemork fram til 10. november så nå er det mulig å se selv Svarteboka etter Hydro .


Utstillingen Telemarks Dokumentarv har tidligere blitt vist i fem hektiske timer da Telemarksarkivet ble lansert i Bø den 1. september og het da Popuputstillingen. Fort opp og fort ned. Nå gjenfødes den som en vandreutstilling og kan først sees på Vemork, før den til Arkivdagen åpner ved Vest-Telemark museum på Eidsborg den 14. november.
 
Bildet: Arkivar Kjetil H Djuve presenterer  
utstillingen.(c)NIA; Fotograf: Ingelinn Kårvand

 Svarteboka etter Hydro på Rjukan, fra 1911, er sammen med et dokument fra Telemark museums Aal-arkiv, representanter for Norges Dokumentarv i utstillingen. Dette er arkivmateriale som er gitt spesiell status for å understreke  de store verdiene som ligger i samfunnets arkiver.
  
Det er det brede perspektivet og hele Telemark som bidrar til utstillingen, da både fylkets tre museer og Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark har bidratt. I tillegg peker utstillingen på ressursene som ligger på Telemarkskilder.no, som er Høgskolebiblioteket i Telemarks online kildested.

Sammen med andre dokumenter, nettinnhold og en egenprodusert tv-reportasje gir utstillingen biter av den bredden av arkivene som museene i Telemarksarkivet utvikler og forvalter på vegne av hele Telemark.

Smågodt fra Tuddal: Anleggstid på Rjukan, slik Tov Reisjå opplevde den

Tov Reisjå (1865 - 1938) var fra Tuddal og arbeidet som lærer i Hjartdal. Han brukte mye tid på å samle folkeminner og stoff om gårder og slekter i kommunen med tanke på å skrive ei bygdesoge. 

"Her er nu langt andre forhold siden der blev saa mange anlæg paa Rjukan. Der er lagt ledning mellom Rjukan og Oslo. Kraftledningen er lagt gjennem Gausdalen, vestom Bjaarvatnet, forbi Rinde og Sønderland til Gransherad og videre til Kongsberg. Mens arbeidet stod paa blev der bygget transportvei over fjeldet, saa nu kan man kjøre med slæde fra Tuddal til Vaaer i Tinn. Det kom motorbaater i Gausdalen, og man kjørte master og traad paa sneføre. I alle fald ligger der nu en masse byfolk - fra Rjukan og Notodden. Mange av arbeiderne paa Rjukan har leiet sig hus eller bygget sig hytter i nærheten av Rjukan. Men det er nu helst helgetiden og ferier man benytter til slike fjeldturer. Bønderne har leiet bort mange av sine fjeldstrækninger til byfolk, og det er noget av et eventyr med de radioapparater som nylig er sat ind i fjeldstuerne."

Arkivet etter Tov Reisjå er nylig ordnet og blitt del av samlingen på Norsk industriarbeidermuseum og ligger bevart på Vemork, med arkivnummer A-1184. Registeret er tilgjengelig på arkivportalen.

Kommentar: Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver - En ressurs for framtida

Denne artikkelen er basert på Telemarksarkivet sin koordinators innlegg under lanseringen av Telemarksarkivet i Bø den 2. september 2015.

Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner sammen; det er ikke hverdagslig at museer satser store ressurser på privatarkiver; og det ikke hverdagslig at det lages en organisasjon hvis målsetninger er offensive på det å bidra til et representativt samfunnsminne for et helt fylke.

Vi er mange som har jobbet med å utvikle en satsning på arkiv ved museene i Telemark gjennom mange år nå; det har avkrevd stor innsats, så denne markeringa har i alle fall jeg gledet meg til i lang tid. Dere! Da er vi faktisk i gang. Så i dag er ikke en hverdag men en arkivfest.

Hvem er vi, hva er Telemarksarkivet og hvordan skal privatarkivarbeidet som er planlagt forstås? Noen svar skal foreslås herfra, og svar skal Telemark lage sammen med oss; dette foredraget forsøker å oppsummere utgangspunktet nå i dag. For skal vi ha en ide om hva som er programmet for framtida, så er det godt å ha kunnskap om hva som har vært, og hvordan det har blitt slik.

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

Fotoarkivarer og arkivarer på Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, Norsk industriarbeidermuseum, Telemark museum og Vest-Telemark museum utgjør det vi kaller Telemarksarkivarene. Kjære kolleger vær vennlig å reis dere. Dette er ansatte ved museene i Telemark som sammen skal jobbe med bevaring og bruk av historiske arkiver og fotosamlinger fra privat sektor.

Siden 2012 er det innenfor prosjektet PRAKT - Privatarkiv i Telemark - jobbet for å lage en felles satsning. Parallelt med prosjektet er privatarkivarbeidet internt på museene gitt høyere prioritering, og kompetansen på arkiv er forbedret. Den utviklinga skal fortsette, for arkivbevaring og arkivformidling er områder i en rivende utvikling; og evner ikke fagfolkene å gjøre arbeidet godt nok, vil Telemarks samfunnsminne ikke få det innholdet og de verdiene som det trenger.

Et utgangspunkt og med inspirasjon fra filosofen Derrida, som arkivforsker Gudmund Valderhaug gjentatte ganger understreker for arkivarene i Norge (og dette er en omskriving): Et godt arkiv, er et etisk arkiv. Og: Etikk handler om gjestfrihet. Dette er ingen floskel for det er nødvendig å knytte sammen arkivarene med det vi skal lage: Arkivet. Det er ikke nok med gode handlinger; ideene må også være i orden. Etikk handler om arkivarenes møter med både mennesker og arkiv. Derfor bør det være et mål at Telemarksarkivet skal være et gjestfritt arkiv, det trengs faktisk; for å gjøre arkivbevaring og bruk av arkivene reell for flest mulig så trengs det åpenhet og gjestfrihet. Det er jo så mange, som faktisk har rett på å bidra til å bygge samfunnsminnet vårt. Dette handler om demokrati. Folket skal inn i arkivet. Ikke mindre enn det.

Det formelle etiske regelverket til International Council on Archives kan kanskje oppsummeres som et bredt samfunnsoppdrag. Et samfunnsoppdrag som avkrever inkludering og involvering på tvers av hele samfunnslivet, kanskje også inn i privatsfæren enkelte ganger. På dette området har det skjedd mye de siste tiårene. Samfunnet har blitt viktigere for arkivene; arkivsfærens offentlighet er nok utvidet. Mer om dette snart.

Innenfor rammen av hvordan arkivarene utfører oppgavene sine: Fra verdivurdering og relevansen og oppbyggingen av potensielle historiske arkiver; via rådgiving i arkivdanning; via preventiv bevaring av papirdokumenter; via katalogisering av tradisjonelle arkivers sentrale serier, registraturer, kopibøker, møteprotokoller; via arkivbeskrivelser; via magasinering og flere andre operasjoner, som til sammen bidrar til at historisk arkivmateriale bevares og forberedes for bruk. Så har kanskje ikke utviklingen vært spesielt stor? Det er i alle fall en kontinuitet i forhold til hvordan jobber gjøres, og arkivfagets ideologiske tradisjon knyttet til proveniens - om opphavelig indre og ytre orden - er den robuste, sentrale ideen.

Hva er arkiv; hvordan blir historiske arkiv til? Her er det også kontinuitet

Begrunnelsen for hva arkiv er og hvorfor dette er et viktig fenomen er knyttet til at det er laget som del av aktiviteten til en konkret aktør. Når dokumentasjonsbehovet til foreningen, bedriften, personen eller barnehagen slutter; så er arkivet truet. Kan det bidras til at arkivet kan tenkes å ha utvidet dokumentasjons-, samfunnsmessig- eller annen historisk verdi; så vil det forhåpentligvis gis en mulighet til å leve videre.  Som et historisk arkiv i en arkivbevaringsinstitusjon. 

De største bedriftsarkivene i Telemark, tenderer kanskje til å være samfunnsarkiver for steder som Rjukan, Skotfoss og Herøya. Et eksempel vil være Hydro Rjukans arkiver. Nå skal det sees utover disse veldokumenterte «lommene» og forsøke å dyrke helhetene og mangfoldet i hele fylket.

Hvordan Telemarksarkivet skal gjøre dette – selvsagt skal depotarkivarenes håndverk brukes – virkemidlene er avklart. Søknaden er sendt, behandlet og innvilget av Telemark fylkeskommune. Søknaden er også sendt til staten.

Av rent og ikke uvesentlige instrumentelle verdier betyr dette seks nye høykompetanse-arbeidsplasser; som spres over hele Telemark. Museenes søknader til myndighetene er nøkterne og kan oppsummeres som i alt seks nye stillingshjemler; en ny fotoarkivar og en ny arkivar ved hver av våre tre museer. Gis museene disse nye ressursene vil det, kombinert med de ressursene vi har fra før og bruker på samlingene av privatarkiver og fotosamlinger; bli slik at Telemarksarkivet har gode ressurser sammenlignet med andre regionale arkivinstitusjoner i Norge.

I tillegg skal det understrekes at behovet for nytt arkivmagasin ved Telemark museum er et vesentlig mål; og planen er at dette skal finne sin plass i det nye museumsbygget på Brekke.

Telemarksarkivet er annerledes enn de fleste andre arkivinstitusjoner: For rammen er jo kombinasjonen av arkivinstitusjon og museum; en ramme som kanskje kan bidra til å formidle arkivene og fortida på nye og spennende måter. Forhåpningen er at denne kombinasjonen kan gi arkivene et større publikum.

Telemarksarkivet skal bygge videre på de arkivbevaringstradisjonene som vi allerede har her i Telemark. Og fylket har flere arkivinstitusjoner og museer som har mange tiår med stor aktivitet bak seg. Aller fremst blant disse er Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark og Lokalhistorisk arkiv i Vinje; disse står sammen med museene innenfor en tradisjon som handler om at arkiver fra privat sektor er sentral samfunnsdokumentasjon.

Pionerene i Norge er Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Oslo) og Opplandsarkivet. Sistnevnte har vist vei organisatorisk; både før og etter museumsreformen.  Opplandsarkivet har bestått selv om museumslandskapet i det fylket også har gjennomgått store endringer.

Det bygges videre på konkrete resultater; mengden og innholdet arkiver bevart i Telemark ligger rundt snittet for Norge. Det er mange vesentlige arkivsamlinger som vi skal fortsette å forvalte.

Telemarksarkivet kan være et innspill til å videreutvikle privatarkivarbeidet i Norge. Og dette er Arkivmeldingen fra 2012 konkret på. For lite materiale fra privat sektor er del av Norges samfunnsminne; bare litt over 20% av bevart arkivmateriale i norske arkivinstitusjoner kommer fra privat sektor. Et helhetlig, representativ samfunnsminne er det politiske målet vedtatt av Stortinget; Telemarksarkivet kan være en regional løsning for å øke trykket innenfor privatarkivarbeidet. Kan hende den har verdi i andre deler av landet også?

Som resten av Arkiv-Norge er vi også i gang med å analysere arkivsamlingene og lage samfunnsanalyser, som til sammen skal bidra til å avklare hvilke arkiver som skal prioriteres høyt når strategiene for innsamling av historiske arkiver lages. Dette arbeidet er planlagt, underveis, med mange spennende aktiviteter den neste tida. Vi skal legge til rette for at dere her, og mange andre får bidra til dette arbeidet. Den ledende arkivaren Bjørn Bering, som er fra Telemark, har for eksempel gjentatte ganger pekt på hvor få av kristenfolkets arkivers som er bevart i Telemark. På tross av at Telemark har hatt mange, populære og aktive frikirkelige miljøer. Denne folkebevegelsens arkiver er til de grader underrepresentert i det bevarte materialet.

Noen ord om bruk av arkivene. La det være helt klart: Arkivene er ikke en død avlukket ressurs. De er tilrettelagt for bruk og får først og fremst sin verdi når de er tilgjengelige og kan nyttiggjøres av samfunnet. Dette står helt sentralt i oppdraget.

For å avslutte; for i morgen begynner hverdagen, mye arkivarbeidet venter; gjennom arkivfesten bygges arbeidslysten opp.

Når vi sammen har valgt å bruke hele fylket som ramme for å utvikle de historiske arkivene i Telemark; og har som målsetning å bidra til å lage et representativt samfunnsminne, da er det kanskje en viktig tanke som bør være aller fremst. Og den tanken er: 

Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver, skal være en ressurs for framtida.  

Takk for oppmerksomheten!

Kjetil H Djuve, koordinator i Telemarksarkivet