Vi som arbeider i Prakt jobber med arkiver daglig. Noen dager gir tydeligere konkrete resultater enn andre, og fungerer også som gode påminninger av begrunnelsene for hva det er vi forsøker å få til. Gjennomføringa av bevaringa av et lite arkiv etter en organisasjon for kristne menigheter i Tinn kommune - Rjukan kristne fellesråds arkiv - var ei slik påminning.
Vi kjenner de store linjene til hvilke deler av samfunnet som har nådd fram og er representert i Telemarks bevarte arkivmateriale. Det er i alle fall slik at deler av industrien og arbeiderbevegelsen nok har flest arkiver og mest bevart arkivmateriale. Og dernest er det veldig, veldig mange huller. Innenfor de store folkebevegelsene for eksempel er det lite historisk materiale bevart fra idretten, avholdsbevegelsen, norskdomssaka og målbevegelsen men også fra de kristne organisasjonene. Dette er også situasjonen i det arkivmaterialets som er bevart ved NIA på Vemork.
På NIA blei innsamlingspolitikken for noen år siden dreid bort fra museets vedtektsfestede fokus på industriarbeideren, kraftproduksjon og fabrikkene, til å være breiere anlagt mot et mål om at samlinger og arkiv skal bli mere representativ. I tillegg har vi nok blitt tydeligere utad på at vi ønsker å bevare mer arkivmateriale, samtidig som arkivarene er ute blant folk og snakker om saka. Det gjør at mennesker i våre omgivelser blir interessert og at eiere av arkivmateriale melder seg med spørsmål om NIA kan gjøre noe for dem.
Og det kan vi. De som i tiår hadde bidratt til organisasjonen Rjukan kristne fellesråd, så helst at arkivene blei bevart slik at de ikke sto i fare nå som foreninga var lagt ned. Så har vi i samarbeid begynt å fylle igjen et av hulla vår; dette heter kristenlivet. Håpet er at de kontaktene vi når har gjort kan legge til rette for at andre av kristenfolkets arkiver kan bevares. Det skal arkivarene bidra til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar