Prosjekt i 2014? Hva kan vi gjøre for å bevare flere lokale partiers arkiver?

Det er en drøy måned til fristen for søknad til Kulturrådets privatarkivmidler går ut. I den sammenheng trenger vi hjelp til å finne fram til arkivmateriale fra lokale partier i Øst-Telemark. Aller helst partier som ikke tilhørte arbeiderbevegelsen. Samfunnsminnet inneholder mange hull fra denne gruppen.  Her følger kjernen av det vi jobber med.

Prosjektet bevaring og bruk av lokale politiske arkiver

Lokale politiske partiers arkiver fra Telemark er i liten grad bevart og tilgjengelig til bruk. Dette er ikke situasjonen for arkivene etter lokal-, distrikts- og fylkespartiene for arbeiderbevegelsens partier. Som er en effekt arbeiderbevegelsens egne bevaringstradisjon gjennom virket til Arbeiderbevegelsenes arkiver (Arbark og AAT) og industriarbeidermuseet.

Tilsvarende innsats har ikke blitt gjort for de andre partiene og effekten er tydelig. Utover privatpersoner som var politikere, ser det ut til at bare ett lokalpolitisk arkiv er bevart og tilgjengelig fra borgerlig side: P-189 Telemark og Aust-Agder Venstre (1949 - 1952). Dette arkivet er bevart på Statsarkivet i Kongsberg.

I tillegg til de store borgerlige partiene kommer forskjellige tverrpolitiske-, upolitiske- og lokale lister. Noen av disse har hatt stor lokal innflytelse og har for eksempel hatt ordførere.

Mange partiers lokallag har mange årtiers kontinuerlig aktivitet, og spor fra dette finnes arkivmateriale fra kommunestyrer, formannskap og andre folkevalgte organer i kommunene. Partiene er rettet mot offentligheten og mye av aktiviteten kan i tillegg leses ut av dagspressen. Kanskje spesielt i perioden etter at partipressene opphørte å fungere som propagandaorgan. 

Men en rekke andre aktiviteter kanskje spesielt forberedelser av forskjellig art, så som stortingsvalgkamp og påvirkning internt i egen partiorganisasjon vil ikke ligge i kommunearkivet. Men også store politiske kampanjer som for eksempel målvalg  folkeavstemningene i 1905, 1972 og 1994,  programarbeide til kommunevalg, nominasjoner og mange andre saker, kan heller ikke forventes å være nøye beskrevet verken i kommunenes arkiver eller i avisene. 

Utgangspunktet for NIA er at vi forsøker å skape en mest mulig representativ bestand av arkiver for Øst-Telemark. Foreningsarkiver fra organisasjoner utenfor arbeiderbevegelsen blei allerede i 2010 utpekt som et særskilt satsningsområde (Plan for bevaring og bruk av privatarkiver, side 5). Dette prosjektet er en fokusert innsats for å følge dette opp.

Et annet utgangspunkt er at vi har fått tilgang til arkiver for borgerlige lokalpartier og ønsker å forsere bevaringen av disse. Disse 2-3 arkivene er en begynnelse, men målsetningen vil være å bevare arkiver fra flest mulig forskjellige partier og andre lister. Det er også en målsetning å bevare arkiver etter lokalpartier med ståsted i flest mulig lokalsamfunn og kommuner. Øst-Telemer er i periode 1890 til 1990 en region med mellom tre og seks kommuner.

Prosjektet innbefatter ordning av allerede innsamlet materiale, kartlegging av lokalpolitiske arkiver, mer innsamling, bevaring av arkiver og arkivformidling i form av en liten vandreutstilling. Arbeidet skal gjennomføres i perioden februar 2013 til mars 2014, det vil si over 14 måneder.