Til Popup-utstillingen 1/9: Aall-arkivet på Ulefos Hovedgaard

Hva er Aall arkivet på Ulefos Hovedgaard og  hvilke dokumenter og opplysninger ligger i det historiske materialet?

På Ulefos Hovedgaard, i Nome i Telemark, befinner det seg en stor mengde arkivalia vedrørende Ulefos-godset og medlemmer av familien Aall. Det dreier seg om dokumenter angående driften av godset, korrespondanse med handelspartnere i inn- og utland, embetsbrev og private brev. Arkivet er relativt ukjent, men på mange måter unikt ved at det spenner over en så lang tidsperiode og ved at det er så komplett. På nasjonalt nivå er arkivet er en kilde til kunnskap om industriell, politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie i en viktig periode for Norge. Det omtaler bl.a. bedriftshistorie (bergverk, sagbruk, skipsvesen) og viktige nasjonale anliggender i perioden, som Provideringskommisjonen, Selskabet til Norges Vel, skolevesen og postvesen. På lokalt nivå er arkivet en unik kilde til kunnskap om fremveksten av Ulefoss – et tidlig industristed i norsk historie.

Brevene gir også et bilde av sosiale, kulturelle og økonomiske forhold. Vi får innblikk i dagliglivets små og store sorger og gleder; selskapelighet, matretter, sykdom og død, utdannelse, reiser, bekymring om krig og kornmangel, økonomiske oppgangs- og nedgangstider m.m.

Historisk bakgrunn

I 1712 kom det en engelsk seilskute til Brevik. Om bord var ti år gamle Niels Aall, sønn av Jacob Aall, en dansk forretningsmann, og Frances Beckett som var engelsk. Den store brannen i London i 1666, hadde lagt grunnen for en veldig trelasteksport fra Norge til England, og Niels Aall skulle komme til å slå seg opp som trelasthandler i Norge. Etter en stund eide han sagbruk og jord- og skogeiendommer, solgte tømmer og drev skipsrederi og tjente store penger. Han og hans tre koner skulle gi opphav til en stor og tallrik etterslekt.

Ulefos-godset kom i familien Aalls eie i 1762 da Niels sønn, Nicolai Benjamin, kjøpte gården fra familien Anker. Ved skiftet etter Nicolai Benjamin, i 1800, ble det sønnen Niels (1769-1854) (den senere statsråden) som overtok Ulefosgodset med tilhørende skoger, jordbruk og sagbruk. Da hadde hans bror Jacob (1773-1844) allerede året før kjøpt Næs jernverk. I årene 1800-1805 bygde Niels Aall den nåværende hovedbygning på Ulefoss. I 1810 kjøpte han Søndre Brekke gård i Skien (dagens Telemark Museum) til vinterbolig.

Politisk betydning

Arkivet er skapt av, og omtaler, mennesker som har hatt en betydning i Norges historie, både innen politikk og som industrigründere og bedriftseiere. Innen politikk skulle brødrene Niels og Jacob komme til å gjøre seg bemerket på nasjonalt nivå. Jacob som utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Niels som statsråd etter at Grunnloven var vedtatt. Sammen med statsråd Collet var Niels med på å fremforhandle «Mossekonvensjonen» høsten 1814 og derved «redde» den norske Grunnloven. Halvdan Koht skriver om Niels Aall: «Han var en ubøielig selvstendighetsven, som helst slet ikke havde  gaaet ind paa Mossekonventionen; hans rake karakter var imod ethvert kompromis, og han hørte utvilsomt til de sterkeste mænd i regjeringen i 1814.”

Gjennom en omfattende brevsamling etter Niels Aall gir arkivet utfyllende opplysninger om de politiske begivenhetene i tiden før og etter Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Det finnes en rekke brev etter sentrale politikere og embetsmenn som finansminister Herman Wedel Jarlsberg, statsråd Marcus Gjøe Rosenkrantz, statsråd Carsten Anker, stortingsrepresentant og bonde Ole Bjørnsen, høyesterettsdommer Peter Collet og statsminister Mathias Leth Sommerhjelm, for å nevne noen.

«Ambassaden til England 1814»

En samling brev er kalt «Ambassaden til England 1814». I slutten av juni 1814 ble en delegasjon bestående av statsråd Niels Aall, stortingets president, Wilhelm Friman Koren Christie, og eidsvollsmannen Peter Valentin Rosenkilde, sendt til London for å tale Norges sak. I anledning reisen er det bevart en omfattende korrespondanse mellom kong Christian Fredrik og Niels Aall.

Mange forretningsbrev

Hovedvekten av brevene i arkivet er likevel handelskorrespondanse. Trelasthandelen, som betydde så mye for hele Bratsberg amt (Telemark fylke), blir belyst gjennom en omfattende handelskorrespondanse fra perioden 1780 - 1820.

De store handelshusene i København, London, Amsterdam og andre steder, som mottok norsk trelast, er representert, i tillegg til en rekke lokale trelasthandlere og redere i Bratsberg Amt og skogeiere i øvre deler av fylket. Nevnes kan kjente navn fra lokalhistorien, som Simon Wright, Just Wright, Jørgen Wright, Alberth Blehr, David Chrystie, Boye Chrystie, Hans Coch, Hans Holm, Simon Wiborg, Søren Berg, Jørgen Flood, B. Petersen Ording, Jørgen F. Ording, Søren Rasch, Johan Altenburg (Ibsens morfar), Didrik Cappelen, Realf Cappelen, C. Løvenskiold, Bomhoff, Christen Traag Berdal, Taraldlien o.a.

Det er også korrespondanse med handelspartnere rundt Oslofjorden, som Westye Egeberg, Peder Anker på Bogstad, Paul Thrane, Peder Arboe & Søn og Peder Cappelen i Drammen, Samuel Foyn m.fl.

Private brev

Arkivets mer private brev har stor verdi ved at de kaster lys over sosiale og kulturelle forhold i tiden de er skrevet i. De eldste av disse brevene går tilbake til 1787 og er adressert til statsråd Niels Aalls foreldre, Amborg og Nicolai Benjamin. De er sendt fra utlandet, fra London og Paris, dit Niels og broren Jørgen var sendt for å få handelsutdannelse, og fra København.  I brevene omtales smått og stort i dagliglivet; familiene de bodde hos, lærerne som underviste dem og selskapeligheter og utflukter de deltok i, besværligheter ved reisen og politiske nyheter og rykter.

Brev med kvinnelige avsendere er forholdsvis bedre representert her enn ellers i arkivet. Her er bl.a. brev til og fra Christine Johanne Aall, Niels Aalls kone, og hans to barn fra første ekteskap Hanna Hedevig og Nicolai Benjamin. Det vites ikke så mye om disse barna, men brevene kan kanskje bidra til å kaste litt mer lys over livene deres.