Arkivformidling og valg

Her følger tre ideer om arkivene og arkivformidling på museet som jeg framsa da museet åpnet opp mini--utstillinga i Tinn sparebank. Tema: Arbeidet med bevaring av Tinn sparebanks arkiver. 

1.

Først av alt: Det var ikke selvsat at arkivet på Industriarbeidermuseet, skulle være interessert i bevaring av utenfor sine to vedtektsfesta tema. Våre selvsagte oppgaver var knytta til arbeideberbevegelsens historie - den organiserte industriarbeiderenn og hans arbeidsplass - og Rjukans industri. Selvsagt har fabrikkene og aktiviteten til Hydro stått sentralt. All fortid behøver ikke å ha like stor verdi, det er heller ikke slik i dag. Da museet fikk en ny innsamlignspolitikk for snart tre år siden, blei det avklart at vi måtte åpne opp og bli breiere anlagt. To hovedlinjer blei lagt til grunn for den nye politikken. Det ene er at vi er et museum for Øst-Telemark. Det andre er at vi skal forsøke å forvalte historisk materiale som er representativt. Et materiale som etter noe tid, også gjør at landbrukets, næringslivet utenfor Hydro, og andre politiske bevegelser enn arbeiderbevegelsen, finner sin plass på NIA.

Sparebankarkivene kunne passes inn i dette bildet etter den nye innsamlingspoltikken som blei gjort; materiale fra tjenestytende næringer er et av seks områder som skal prioriteres spesielt.

2. 

Museet jobber også som en arkivinstitusjon, og som mange andre liknende kulturverninstitusjoner ligger det i tida at nye former for formidling må prøves ut.

Denne utstillingen består blant annet av bilder laget av en fotograf som blant annet var styremedlem i banken - Ole Olsen Bakke - men også originale dokumenter fra sparebankarkivene. Lisa har valgt ut dokumenter for å understreke noe av historien til banken.

Arkivet er bevart på Vemork, men biter av arkivet, er tilbake på låns i passende omgivelser. Miniutstillingen står i de av bankens lokaler hvor arkivet har vært skapt og bevart lengst, det vil si siden 1915.

Så håper vi at dette passer inn i noe av publikums - bankens ansatte og dets kunders - interesse for fortida, og at de kanskje også oppdager litt av hva det vil si å bevare arkiver. Kanhende flere får opp øynene for verdiene i arkivmaterialet og for hva vi og andre arkivinstitusjoner kan bidra med.

3.

Så er ikke dette eneste måten å formidle arkiver på. Utstillingen er kanskje først og fremst historiefomidling? Vi kommer til å forsøke andre grep også, og kommer til å fortsette å velge ut spesielle dokumenter, tolke dem, peke på kontekst og andre samfunnsforhold, som utdyper hva som var meningen med dokumentene. Men vi skal også peke tilbake på selve arkivet eller dets katalog.

Det er nemlig veldig verdifult at tusenvis av dokumenter ligger tilgjengelig i en fast struktur som gjør at opplysningene forblir troverdige. Forståelsen av fortida kommer til å forandre seg, men om vi ikke passer på kommer dokumentasjonen som trengs for å tolke denne, bli borte. Bevarte arkiver løser denne oppgaven og kan være faste referansepunkte.

Takk for meg og takk for anledningen og muligheten til å ha utstilling her i sommer.