Kommentar: Vårt fellles ansvar

Jorunn Sem Fures kronikk fra juni var et innspill til debatten om plasseringen av Skien kommunes historiske arkiver. I det momentet ble Telemarksarkivet synliggjort. Museumsdirektørens kronikk er denne bloggens første innlegg innenfor kommentar spalten.

For oss som er opptatt av at samfunnet og ikke bare enkeltmennesker har hukommelse og behov for å sikre den i form av skriftlige og andre materielle spor, var nyheten om av Grenlandskommunene nå overfører alle sine arkiver til Kongsberg av stor betydning. Det kan se ut som om kommunene nå «sender fra seg historien» og at arkivkildene blir mindre tilgjengelig for innbyggernes ulike behov. Vardens redaktør beklager utflyttingen, og antyder at den manglende tidsbruken i den politiske behandlingen skyldes manglende interesse og lav historiebevissthet. Kan det ikke heller være slik at denne saken ikke har fremkalt motforestillinger og debatt, fordi det fremstår tverrpolitisk som den beste løsningen? Arkivene blir nå tatt vare på av en institusjon som har kompetanse og kapasitet i en helt annen skala enn Grenlandskommunene har hver for seg eller også samlet.  At beslutningen ikke ble gjort for å spare penger blir tydelig, når assisterende rådmann bekymrer seg for at dette faktisk vil øke utgiftene til arkivdrift. Det er betryggende at det følger driftsmidler med materialet, det betyr at det vil bli gjort et arbeid med tilgjengeliggjøring og bevaring. 

Dette gjelder kommunale, offentlige arkiver. Minst like viktig for å dokumentere fortidens samfunn og virksomhet er arkiver fra ulike private aktører. Nå har Telemark en svært aktuell mulighet til å finne en løsning innenfor fylket.  Dette gjelder fotosamlinger, bedriftsarkiver, foreningsarkiver, partiarkiver og liknende. Det pågår et intenst arbeid på fylkesplan for tiden for å etablere Telemarksarkivet, en organisert form for arkivsamarbeid mellom de tre museene i fylket. Dette arbeidet viser så langt at det finnes en sterk vilje, ønske og en ansvarsfølelse i museene for å ta vare på den ikke-offentlige delen av samfunnets skriftlige og billedlige arv. Så langt viser samarbeidet at det er nyttig å samle det arkivfaglige miljøet innen de tre museene jevnlig, for å finne frem til felles standarder og en hensiktsmessig fordeling av oppgaver. En viktig oppgave som det nå søkes midler til er å gjennomføre en større samfunnsanalyse som grunnlag for en bevaringsplan. Vi må vite i bredest mulig omfang hva slags samfunnsvirksomhet som har foregått i en region, for å vite hva vi trenger og ønsker å bevare kilder til og kunnskap om for fremtiden. 

IKA på Kongsberg tar denne oppgaven for kommunene, og de betaler for å få det gjort. Samtidig har fylkeskommunen tatt et initiativ på vegne av privatarkiv-feltet. Det dreier seg om å finne måter å organisere og finansiere dette som et eget fagfelt, og bygge opp kapasitet og kompetanse. Det er museene som får den faglige oppgaven, og i fremtiden vil Telemark derfor kunne få tre arkivfaglige kompetansesentre som vil kunne supplere statsarkivet på Kongsberg. Da Telemarks historie ble skrevet nylig, var nettopp behovet for tilgang til privatarkivmateriale etterspurt. I stedet for lete fylket rundt hos lokale historielag, pensjonister som sitter med nedlagte bedriftsarkiver og andre private samlinger, så må det være et mål å sikre at viktig materiale blir innsamlet og gjort tilgjengelig ved museene som i dag allerede har kompetansen. Telemark Museum ønsker å bygge nytt museumsbygg i Skien, og i planene for dette ligger det også plan om arkivdepot, og arkivarbeidsplasser for å kunne ta denne oppgaven for fremtidens bevaring. Lykkes vi med dette, vil hele fylket være godt dekket med klimaregulerte, gode bevaringsforhold for vår felles kulturarv i skrift og foto. 

Når Telemark Museum nå skal reforhandle samarbeidsavtaler med sine vertskommuner og eiere, vil bidrag til denne viktige fellesfunksjonen som kommer hele regionen til gode bli et sentralt tema. Da håper vi på forståelse for at dette er en viktig samfunnsoppgave som krever lokale ytelser og samarbeid. Hvis ikke de tre museene blir satt i stand til å ta på seg dette arbeidet er neppe Kongsberg eller nasjonale institusjoner aktuelle. Lokale privathistoriske kilder er ikke regnet som et nasjonalt ansvar. Det er opp til lokalsamfunnet å sørge for sin egen historiske dokumentasjon. Vi på museene tar gjerne oppdraget på vegne av fellesskapet og satser på at fellesskapet også setter av midler til det. 

 Jorunn Sem Fure, direktør Telemark museum

RED: Kronikken var sto først på trykk i  Varden, og ble  tilgjengelig på varden.no fra 23/6/2015. Gjenbrukt her etter tillatelse fra skribenten.